Velkommen til Raselaget for steigarsau

Styret sitt arbeid for 2015,​ startet med​ ​å melde inn værer til semin, etter forslag fra rasegodkjenningsgruppa: 2014 Aunerygg og 2014 Steigeir. Begge værene gikk inn i semin, men Aunerygg hadde merknad om svarte flekker med svarte hår i fellen.   

Det har vært holdt 3 styremøter over telefon. Det viktigste var kanskje den 20. april der vi la grunnen for styrets og rasegodkjenningsgruppa sitt videre arbeide:  

Styrets konkretisering av mål i forhold til “Overordna avlsmål”  vedtatt på årsmøtet 2015.   

1. Arbeidet i raselaget skal ivareta rasebeskrivelsen gjennom de fastlagte rasekriteriene.  Tiltak for å nå målet:   

a) Legge rasekriteriene og  kåringsreglene ut på heimesida, og minne om dette, særlig om     høsten ved utvalg av dyr.   

2. For å forebygge innavl må vi få mange flere medlemmer med mange dyr.   

Tiltak for å nå målet:   

    besetning (f.eks. avlslinjer).  

    medlemmene og genressurssenteret.   

3. Det skal også holde fokus på at steigarsauen skal være lønnsom.   

Styremøte (telefon) 22.april 2015.   

Konrad   

Rasegodkjenningsguppa sitt arbeid ​har dette året bestått av 3 lange reiser med besetningsbesøk og en god del telefonmøter, men også mye “heimearbeid” i forbindelse med rasegodkjenning, seminvær valg, fordeling av doser etter gamle værer, kontakt med medlemmer, forberedelser til møter og skaffe oss oversikt.  

Prosjekt rasegodkjenning er et opplegg i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland og​ Genressurssenteret og NSG. Samarbeidet går i stor grad ut på å ivareta planen og målene som er beskrevet i “Styrets arbeid i 2015”. Våre mål i dette konkrete er:  

Kåringsdager:  

Kåringa i høst gikk godt i forhold til i fjor. Det var litt utsettelser og litt endring i kåringssteder, men det var en god kommunikasjon mellom utstillere og dommere. Vi hadde kommunikasjon med Simonsen, som presiserte at det var dommerenes ansvar å sette seg inn i kåringsreglene. Fra raselaget sin side må vi ta inn over oss at vi må sette oss grundigere inn i de reglene vi selv har vært med å lage.  

På heimesida la vi ut orienteringer om kåringsregler og rasekriterer. Men det viste seg at vi alle glemte reglene om poengsetting på rasepreg, der kvit nese ikke nødvendigvis kaster ut væren, men f.eks trekkes minst 0,5 poeng. Totalt ble det kåret 15 værlam, hvorav 13 i Nordland. I 2014 ble det i på landsbasis kåret 3 værer og i 2013 ingen. At det ble mange kåringer i høst, gjorde at nesten alle besetningene hadde egne steigarværer, hvilket gjør at vi til våren får betydelig mange flere steigarlam.  

Semin:  

I høst hadde vi 4 seminværer i seminkatalogen. Det var ny rekord for steigarrasen. I tillegg hadde raseforeninga i tilbud på sæd etter de gamle seminværene. Styret meldte inn ønske på hvilke værer vi ville ha og hvike bestninger som skulle ha dosene. Alle ønskene våre ble innfridd. Tilsammen fikk vi 13 doser. Tilslaget i paringa kunne vært bedre, men det blir spennende å se det endelige resultatet til våren.  

I høst ble det solgt 32 doser etter Aunerygg og 20 doser etter Steigeir. Totalt ble det i høst solgt 99 doser.   

Samarbeidet med NSG og Genressurssenteret fungerer greit. Vi blir hørt i det meste vi​ ønsker, selv om vi godt noen ganger måtte argumentere grundig.   

Internettsida ​har Kitty tatt seg av, og hun vil orientere medlemsmøtet før årsmøtet. Medlemsmøter ​har det vært lite av. De som har vært til nå har vært samme dag som årsmøtet. Alle er vel innforstått med at det kanskje må være slik, i og med at det er så stor geografisk spredning. Styret har brukt telefonen i større grad som medlemskontakt. Godkjenningsgruppa får jo en god kommunikasjon og innsikt i besetningen gjennom godkjenningsbesøkene. Disse besøkene vil fortsette i noenlunde samme grad. Heimesida kan nok bli bruktmer  av oss alle.   

Hvis det er noen som har et godt forslag på hvordan vi kan få det til flere medlemsmøter, er vi mottakelig for å prøve det.  

Regnskap/økonomi ​blir lagt fram på årsmøtet. Men de største utgiftene går til reiser for godkjenningsgruppa og dekningen av dette kommer først og fremst fra Genressurssenteret og Fylkesmannen.